NFFs arbeid mot rasisme og for inkludering

Postet av Harstad IL den 22. Jun 2020



Henrik Lunde skriver om hvordan NFF jobber mot rasisme og for inkludering. 


Teksten er skrevet av Henrik Lunde, seksjon klubb og aktivitet

NFFs visjon «FOTBALL FOR ALLE - glede, drømmer og fellesskap» gir organisasjonen forpliktelser til å legge forholdene til rette for at alle som vil skal få like reelle muligheter til å delta i fotballen.

Strategien er å ha et likevektig forhold mellom å arbeide for det positive (inkludering) og mot det negative (diskriminering og utestenging). Denne todelte, likevektige strategien omfatter hele fotball-Norge, fra NFFs sentrale administrasjon, regler og retningslinjer og helt ut til den enkelte spiller. Det er ute i hverdagens aktivitet vi kan se om vi lykkes. Eksamen står på J10-treningen tirsdag kveld.

Fotballens globale popularitet gjør at svært mange mennesker – uansett opprinnelsesland eller botid i Norge har en interesse for fotball. Det gir NFF en stor mulighet og et stort ansvar for å inkludere alle som vil inn i fotballen. Fotballen speiler samfunnet på godt og vondt, og utfordringer og utviklingstrekk i samfunnet vil følgelig også finnes i samfunnet – så også med rasisme. Fotballen har en viktig rolle i samfunnet og både rasisme og inkludering er områder der fotballen tar ansvar på vår arena og derigjennom bidrar til en positiv utvikling i samfunnet som helhet.

Alle idrettslag i Norge er selvstendige enheter, og NFF har til oppgave å lage gode rammer for aktiviteten, gjøre hverdagen lettere for våre medlemmer og å påvirke klubbene til å virkeliggjøre fotballens verdier – fotball for alle.

Mot det negative

I visjonen «Fotball for alle» ligger det implisitt at alle er like mye verdt. Rasisme bryter med de aller mest fundamentale menneskerettigheter og fratar individet muligheten til å bli behandlet som den man faktisk er. Rasisme er følgelig et avgjørende hinder for deltakelse i fotballen.

Rasisme, diskriminering og ulikhet er ikke en ny utfordring i fotballen, men har vært på NFFs dagsorden lenge.

NFFs arbeidsmetodikk er å iverksette presise tiltak på basis av dokumentasjon, innsikt og analyse. Dokumentasjon av rasisme er utfordrende, fordi det krever at hendelser blir rapportert inn via formelle kanaler. Dette er en utfordring og som ett tiltak for å bedre situasjonen har NFF fra sesongen 2020 innført et varslersystem der alle kan – også anonymt – melde inn negative hendelser.

Men - vi vet at rasisme forekommer også i fotballen, og det er et tilstrekkelig grunnlag for å iverksette tiltak.

På banen har vi en rekke bestemmelser som skal forhindre og sanksjonere rasistiske hendelser. Eksempelvis er antirasisme et kriterium for å få lisens på øverste nivåer både på herre- og kvinnesiden:
Hver lisenssøker/lisensinnehaver skal etablere rutiner for hvordan den skal håndtere rasisme og annen diskriminering innen fotballen.
Dette baserer seg på UEFAs 10-stegsplan mot rasisme som gir klubbene konkrete føringer for tiltak.

I kamper er reglene klare – rasistiske utsagn eller annen krenkende/grov språkbruk gir direkte utvisning.

Arrangøren av kamper plikter å sikre at de foregår innen trygge og gode rammer. På toppnivå er det vakter, TV-kameraer og et apparat som gjør det mulig å oppdage rasistiske episoder.

I både topp- breddefotballen er det klare bestemmelser:
Det er overhodet ingen toleranse overfor noen form for rasisme. Det skal av arrangøren umiddelbart reageres mot alle former for rasisme, enten dette er i form av skriftlige/ muntlige uttrykk eller handlinger som vanærer en persons rase, hudfarge, nasjonalitet, etnisk bakgrunn eller religion.

Supportere har hatt sitt ansvar og det har vært en god utvikling med streng intern justis mht. rasisme og homofobi. Sanger og rop som var vanlig for 30 år siden er utenkelig i dag.

Reaksjoner og sanksjoner er i stor grad på plass, men det viktigste er å forebygge.

Fair Play er samlebegrepet for vårt verdiarbeid og alle som er opptatt av fotball, skal bidra til å ta vare på fotballens kjerneverdier. Fair play handler om det som skjer på og utenfor banen, og er normen som skal prege aktiviteten på alle nivåer. NFF skal synliggjøre Fair play på alle arenaer i fotballen og implementere relevante program ut i klubb for å fremme Fair play i alle deler av aktiviteten. Fair play er fotballens verdi- og holdningsarbeid, med «respekt» som det grunnleggende element.  Respekt for alle du møter i fotballen på og utenfor banen. I det ligger det implisitt at diskriminering og hets på bakgrunn av kjønn, kjærstevalg eller hvor bestefar egentlig kom fra – er uakseptabelt.

NFF har strategisk valgt å fokusere på respekt, framfor ulike en-saks-kampanjer som tidvis kan komme i konkurranse med hverandre og/eller bli styrt av den offentlige dagsordenen.

Vårt Fair play-program er omfattende og omfatter et vidt spekter av forebyggende tiltak som den holdningsskapende Fair play-skolen og foreldrevettregler, til holdningskontrakter og protokoll for gjennomføring av kamper.

Hvert år gjennomfører NFF, NTF og NISO markeringer på toppnivå der spillerne i en «gir rasismen rødt kort». Denne markeringen er viktig for å minne oss selv og omverden på at rasisme er fullstendig uakseptabelt i norsk fotball.

For å implementere arrangørens ansvar har NFF innført Fair play-kampverter representanter fra arrangørklubben som skal være tilstede rundt banen og påse at det er en god ramme rundt kampen – og følgelig være med å sikre at rasistiske tilrop ikke forekommer.

NFF vil fortsette å senke terskelen for at de som blir utsatt forteller om hva som skjer. Det vil hjelpe oss til å iverksette mer presise tiltak og det vil vise alle at rasisme er uakseptabelt, at det tas på alvor og at det reageres strengt

For det positive

«Fotball for alle» er en forpliktende visjon som tilsier at alle som ønsker å ta del i fotballen skal ha like relle muligheter til å delta.

Det er utfordrende å få et godt kunnskapsgrunnlag om ulike gruppers deltakelse da NFF ikke registrerer våre medlemmers etniske opprinnelse. Det har vært gjort forsøk på å danne et bilde basert på «utenlandsk-klingende navn», men dette er en metode med så mange usikkerhetsmomenter at det ikke vil gi et så presist svar som er ønskelig.

Det er imidlertid NFFs klare oppfattelse at minoritetsbefolkningen er underrepresentert på alle områder i fotballen og kvinner og jenter i større grad enn menn og gutter.

Det er et vidt spekter av årsaker til dette – rasisme, økonomisk eksklusjon, kultur, manglende kunnskap om norsk barne-/breddeidrett mm.

NFF har iverksatt mange tiltak for å endre underrepresentasjonen, og har prioritert fagfeltet ved at det er en heltidsstilling sentralt og en fagansvarlig i samtlige 18 kretser. NFF har utarbeidet en rekke verktøy, brosjyrer og veiledninger til bruk i krets og klubb i inkluderingsarbeidet.

Informasjon til minoritetsbefolkningen generelt og til nyankomne spesielt har vært viktig og gjennom filmer og brosjyrer på flere språk har vi forklart den norske idrettsmodellen og de positive effekter deltakelse i fotballen har for både barn, ungdom og voksne. Et viktig element i dette er bruk av hijab, og NFF var svært tidlig ute i norsk idrett og vedtok i 2006 at jenter og kvinner kunne spille fotball med hijab.(FIFA gjorde det samme vedtaket i 2014).

NFF har samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter. I mer enn15 år har NFF samarbeidet med Utlendingsdirektoratet om å bedre hverdagen til asylsøkere på mottak. I starten bygde vi ballbinger i nærmiljøet for å skape en arene der asylsøkere og lokalbefolkningen kunne møtes om en positiv aktivitet. I over ti år har vi mottatt bevilgninger fra UDI som NFF videre har tildelt klubber for å arrangere aktivitet for barn, ungdom og voksne på mottak. Fantastiske klubber over hele landet har transportert deltakerne til banen, tilgjengeliggjort personlig utstyr, kjørt gode fotballøkter og hatt sosiale sammenkomster. Det er hevet over enhver tvil at dette betydde mye for mange asylsøkere, og det var også et bidrag til å skape forståelse og positive holdninger i klubber og lokalmiljøer, og NFF har utarbeidet veiledere til klubbene for å være til hjelp når klubben skal inkludere nybosatte og flyktninger.

Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet har også samarbeidet med NFF i mer enn ti år med en rekke ulike prosjekter og tiltak for å inkludere minoritetsbefolkningen i fotballen. To eksempler for å illustrere tiltakene NFF har igangsatt:

  • I Drammen pågår et prosjekt der NFF sammen med kommune og skole arbeider målrettet for å skape gode oppvekstsvilkår og fotballglede i bydelen Austad/Fjell med særlig fokus på jenter. Slike tiltak blir evaluert og erfaringene viderebrakt til alle NFFs 18 kretser for å igangsette tilsvarende tiltak.
  • Rosa sko er et prosjekt som retter seg mot jenter i Groruddalen i Oslo. Jenter på idrettslinja på Bjerke videregående reiser ut til barneskoler i området og har fotballaktivitet for jentene med en todeling målsetting: skape morsomme aktiviteter i skolehverdagen og å motivere jentene til å fortsette med fotball i sin lokale klubb.

Økonomi er en barriere i fotballen generelt og for minoritetsbefolkningen spesielt da de er overrepresentert blant familier med vedvarende lavinntekt. NFF har gjennomført et forskningsprosjekt med Høyskolen i Molde for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag om situasjonen og om ordninger og muligheter som eksisterer i dag i klubb og kommune. På bakgrunn av prosjektets rapporter ble det utarbeidet verktøy og veiledere i klubber med et særskilt fokus på nyankomne. Tiltaket testes nå i tre klubber for å høste erfaringer til bruk over hele landet.

NFFs 1800 medlemsklubber er selvstendige organisasjoner der årsmøtet er høyeste organ. NFFs rolle i forhold til inkludering er å motivere og gi konkrete råd og veiledning til hvordan klubben både skal utforme og implementere en inkluderingsstrategi.

Underrepresentasjon har mange årsaker, hvorav fordommer og stereotypier kan være en. Det er vårt inntrykk, med forbehold om manglende kvantitativt kunnskapsgrunnlag, at det er mer mangfold blant spillere enn blant trenere og ledere. I vårt arbeid med å bistå klubbene med rekruttering av frivillige – både til formelle verv og til å delta rundt lagene – så er det en utfordring at like-barn-leker-best-tanken er omfattende også i fotballen.

I frivillighetsforskning er det bred enighet om at like-barn-leker-best-tanken dominerer, og dette gjelder også fotballen. NFFs lederutvikling og arbeid for å bistå klubbene med å rekruttere frivillige har fokusert på denne utfordringen de siste årene. Valgkomiteer og ledere må motiveres til å rekruttere bredt og proaktivt i langt større grad enn tidligere til roller og kurs på alle nivåer i fotballen. I vårt klubbutviklingsarbeid utfordrer vi klubbene til å analysere hvorvidt klubbens sammensetning av frivillige reflekterer spillerne og lokalmiljøet.

Fra 1996 promoterte NFF turneringen Fargerik Fotball etter modell fra Vålerenga. Dette var en markering av mangfold som svært mange klubber arrangerte. Antall arrangementer gikk gradvis nedover og i 2014 ble konseptet avsluttet. Vi var tett på klubbene i denne perioden og tilbakemeldingen var at man anså det som et unødvendig fokus – «det er nå vår vanlige hverdag» meldte klubbene. En del ungdommer uttrykte også at de var lei av å være «fargerike» når de spilte fotball sammen med venninner og venner, og ønsket å være fotballspiller på lik linje med alle de andre på laget. Meningene er mange, men Fargerik Fotballs utvikling kan tolkes som et tegn på at mangfold er en naturlig del av norsk hverdag for både store og små.

NFF fortsetter sitt arbeid for det positive og mot det negative med uforminsket styrke – rasisme er et problem som krever kontinuerlig oppmerksomhet og tiltak, og visjonen «fotball for alle» er målet vi strekker oss mot ved å fjerne barrierer og proaktivt arbeidefor at alle som vil skal få være med – som den de er og med hele seg.

 

Tekst: Christer Madsen
Publisert: 18.06.2020
Endret: 18.06.2020


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline